Året 2014 gikk vi igjennom det første året i resten av vårt liv, det skulle bli starten på en kamp tilbake til “hverdagen”, sønnen min var død, før livet hans hadde begynt på ordentlig, i 9 måneder hadde jeg båret han i min mage, fra dagen han be født, har jeg måttet bære han i mitt hjerte.
Hester er en fantastisk terapi, Rival har hjulpet meg enormt, da våren kom startet vi klubbmesterskapet til Hrimnir, for å prøve få noe annet å tenke på…Og det fikk vi, om ikke annet enn for bare et like øyeblikk, da Rival gav meg gleden av å seire i femgang og ta sølvmedalje i tølt. 2014 gikk videre til de stevnene man hadde lyst, og det gikk resultatmessig fint, kanskje bedre enn forventet, kanskje gikk det fint, siden det ikke betydde så mye alikevel… Noen storsatsing ble det ikke, man hadde andre ting man måtte prosessere også… men hestene var hjelpen i det hele og de fikk meg ut… ut i hverdagen…. forsøke å se fremover…
2015 kom, og jeg bestemte meg for å prøve finne litt tilbake til meg selv, få tilbake gnisten og troen på det vi driver med, og det finnes ikke bedre plass å dra enn å reise til de to flotte menneskene som har lært meg alt helt fra starten av; Dyktige ryttere, hestemennesker og gode venner, ingen andre enn Erik og André, Stedet var Midtlund, jeg tok turen opp med hestene tilbragte påskeferien min her. Ikke bare fikk man kommet seg ut igjen, funnet litt tilbake til “gamledager”, og på ny få tilbake troen på seg selv.
Etter noen flotte og lærerrike dager var vi klare for det første stevne denne sesongen, først ut var Klubbmesterskapet i Hrimnir:
Nye personlige rekorder ble satt i femgang, og endelig var vi A-kvalifisert med begge hestene. Finalene gikk også godt og det ble en 3 plass med Rival i femgang, (Klubbmester) og det ble sølv for Glúmur i tølt, samt en seier i Stilpass og Seier i femgangskombinasjonen senior med Glúmur.
Sesongen videre besto av Worldranking stevner hvor det resultatmessig gikk fint. På Pinsestevnet i Seljord ble det en 3.plass i femgang med Rival og en 7. Plass i femgang med Glúmur. 
NM skulle ikke gå helt etter planen da det skar seg med passen, men alt i alt en fin sesong. Høsten sto for tur og jeg bestemte meg for å ri et par siste stevner for å få en sjanse til å gå vinteren i møte med motivasjonen bedre enn den var etter NM.
Med god hjelp fra Erik og André igjen skulle siste stevne være Turheststevnet til Hekla på Momarken.
Rival og jeg startet Tølt, femgang og speedpass.
Etter to fine uttakninger var vi kommet i A-finale femgang, og B-finale tølt.
Etter noen strykninger fikk vi ri A-finalen i tølt også.
A-finale tølt gikk over all forventning og hesten ble bedre og bedre for hver disiplin eller finale vi red… Nye personlige rekorder på hesten ble satt og vi red oss opp til å ta seier i tølten med 6,28.
Det var bare å glede seg til femgangsfinalen… Vi hadde allerede tatt seier i tølt og en fin 3. Plass i speedpass. Rival skulle toppe helgen for meg ved å ta hjem seieren i A-finalen femgang også med poengsum 6,17.
Helgen var ikke bare preget av glede på hesteryggen, det var også en annen glede og spenthet, og ikke minst en intens heldagskvalme som opptok en del tankeplass. Sander skulle bli storebror… Jeg hadde en liten en i magen som deltok på “sitt første stevne”. Selv om jeg i utgangspunktet hadde gledet meg til vinterens trening og forberedelser til sesongen 2016. Ble planene gledelig satt til side, og etter en fantastisk avslutning på sesongen… kunne jeg legge ridningen litt til side en stund… det var en liten en i magen som måtte komme trygt frem, man kan aldri garantere at man ikke skulle falle av en hest, og en ulykke hadde jeg ikke råd til… Jeg hadde ingen å miste… Så en periode med alternativ trening var igang for hestene, en vinter og vår hvor all trening av hestene, ikke ble gjort med noen rytter på ryggen… 
Og våren 2016 ble jeg mamma igjen… Mamma til Verdens mest fantastiske lillesøster…. Hjerteplasteret mitt Mathilde skulle gi meg en lykke i hverdagen jeg aldri skulle tro jeg skulle føle igjen…
Hverdagen som mamma og rytter er igang… Mathilde er med i stallen og det daglige stellet av hestene… og det ser ut til at hun storkoser seg, allerede har hun samtaler med Rival… kanskje legger de fremtidsplaner sammen